Grov uaktsomhet ved utforkjøring

Skrevet av: Nicolai Dammyr, advokatfullmektig MNA

Rettslig grunnlag

Det rettslige grunnlaget for avkortning i erstatningen som en følge av grov uaktsomhet, er forsikringsavtaleloven (fal.) § 4-9. Den bestemmer at forsikringsselskapets ansvar for en skade kan reduseres eller falle bort, dersom sikrede har utvist forsett eller grov uaktsomhet.

Hva er grov uaktsomhet?

For at en handling skal anses som grovt uaktsom, er utgangspunktet etter rettspraksis at det må foreligge et "markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet", jf. Høyesteretts dom i Rt. 1989 s. 1318. Videre, på grunn av risikoen for trafikkskader, legges det en streng aktsomhetsnorm til grunn ved bilkjøring.

Om en handling kan karakteriseres som grovt uaktsom, er likevel gjenstand for en sammensatt helhetsvurdering hvor en rekke momenter spiller inn. Det må videre være en sammenheng mellom den uaktsomme handling og utforkjøringen.

Det er heller ikke nødvendigvis slik at avkortning som følge av grov uaktsomhet er forbeholdt tilfeller av «råkjøring». Blant annet vil også uoppmerksomhet fra sjåføren kunne kvalifisere som grov uaktsomhet. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er selskapet som har bevisbyrden i slike saker, og det er altså selskapet som må sannsynliggjøre at sjåføren - eller noen sikrede kan identifiseres med, jf. fal. § 4-11 (2) bokstav a - opptrådte grovt uaktsomt.

Sovnet under kjøring

Finansklagenemnda Skade har ved flere anledninger konkludert med at det kan være grovt uaktsomt å kjøre bil mens man er trøtt.

I FinKN 2011-080 (Chartis Europe S.A.) uttalte nemnda:

«På grunn av risikoen for trafikkskader legges det en streng aktsomhetsnorm til grunn ved bilkjøring. Skaden skjedde ved at skadevolder kjørte ut av veien. I skademeldingen forklarte han at han "sovnet", mens han senere har forklart at han hadde sterkt nedsatt bevissthet.

Risikoen knyttet til bilkjøring når føreren sovner er åpenbar og tilsier at man stopper eller tar andre forholdsregler dersom man føler seg så trett at det er en mulighet for å sovne. I AKN 1122, 1015, 1443 1544 og 2027 har nemnda lagt til grunn at det var grovt uaktsomt av sikrede å kjøre når han var så trett at han sovnet ved rattet. På bakgrunn av den markerte skaderisikoen og nemndspraksis mener nemnda forholdet må karakteriseres som grovt uaktsomt.»

Nemnda har flere ganger uttalt at om man føler seg trøtt under kjøring, har enhver en klar oppfordring til å stoppe bilen og ta en pause. Nemnda har også lagt vekt på at å ta en pause fremstår som et enkelt og forsvarlig handlingsalternativ, som det kan forutsettes at sjåførene benytter seg av. Senest i FinKN 2015-368 (If Skadeforsikring) fastholdt nemnda at det var grovt uaktsomt å fortsette kjøringen etter at sikrede følte seg trøtt, og nemnda må med dette sies å ha gitt klare signaler om klanderverdigheten i slike tilfeller.

Distrahert under kjøring

Også når sikrede har blitt distrahert under kjøring, har nemnda kommet til at det har blitt utvist grov uaktsomhet.

I FinKN 2016-311 (Enter Forsikring) kom nemnda til at sikrede utviste grov uaktsomhet da hun kjørte ut etter at hun skulle plassere et par hansker i vesken, mens hun kjørte på en oversiktlig og åpen veistrekning. Farten på tidspunktet for utkjøringen var lavere enn fartsgrensen på stedet.

Tilsvarende resultat kom nemnda også til i FinKN 2016-247 (Tryg Forsikring). Her hørte sikrede en lyd fra sin mobiltelefon under kjøring, og rettet blikket mot telefonen som lå i passasjersetet. Sikrede anførte at uoppmerksomheten bare varte et øyeblikk, men nemnda kom til at sikrede var uoppmerksom lenge nok til å kjøre av veien, og fant at forholdet var grovt uaktsomt. I denne saken ble det riktignok også lagt noe vekt på at sikrede ville ha kjørt over en gangvei dersom hun ikke hadde truffet en lyktestolpe slik at bilen stoppet, og dette bidro til en økning i klanderverdigheten.

Motsetningsvis fant nemnda at sikrede ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt ved betjening av en kassettspiller under kjøring i AKN 1856 (Gjensidige Forsikring). Nemnda uttalte:

«Nemnda mener at det ikke i seg selv kan karakteriseres som grovt uaktsomt å betjene kassettspiller under bilkjøring. På grunn av skaderisikoen ved bilkjøring må det imidlertid generelt utvises forsiktighet når man foretar handlinger som trekker oppmerksomheten bort fra kjøringen … I samsvar med ut. 1222 mener nemnda håndteringen av kassettspilleren i dette tilfellet har karakter av et øyeblikks uoppmerksomhet som ikke kan karakteriseres som grovt uaktsomt. At passasjereren får panikk som overføres til sikrede medfører etter nemndas oppfatning heller ikke en dokumentasjon på at sikrede har håndtert kassettspilleren på en måte som kan karakteriseres som grovt uaktsom.»

Oppsummering

Som eksemplene ovenfor viser, er det ikke slik at enhver distraksjon medfører grov uaktsomhet. Det kan foreligge unnskyldelige momenter som reflekshandlinger eller andre ytre omstendigheter som førte til kollisjonen, og som sikrede kanskje ikke kunne klandres for. Som nevnt, er også den juridiske vurderingen som foretas tidvis både omfattende og kompleks. Den store hovedregel som sjåfør er imidlertid å ha fullt fokus på veien under kjøring, og hele tiden å ha egen og andres sikkerhet i tankene.

Flere nemndsuttalelser

Spørsmålet om det foreligger grov uaktsomhet ved utforkjøring er behandlet i en rekke tidligere uttalelser fra Finansklagenemnda Skade. Du kan lese flere uttalelser om dette i nemndsregisteret under kategorien "grov uaktsomhet / innenfor motorvognforsikring / særskilt om utforkjøring".