To inkassosaker for samme krav mot to samskyldnere?

Finansklagenemnda Inkasso vurderte i avgjørelsen FinKN 2017-188 (Boligbyggelagenes Inkassoforetak) om separat inndriving mot hver av skyldnerne kunne iverksettes. 

Kravet gjaldt ubetalte felleskostnader til felles bolig. Faktura var sendt til klager (samskyldner A). Fakturaen hadde teksten "Hjemmelshavere som felles forplikter for felleskostnader: (samskyldner B) og (samskyldner A)". Grunnet manglende betaling ble kravet purret med inkassovarsel. I varselet het det blant annet "Har kravet medeier(e) vil innfordringen mot alle parter gjøres parallelt. Dette betyr at hovedkravet og renter kun skal betales en gang, mens gebyrer og eventuelle salær betales av alle parter". Kravet, slik det var oppgitt i inkassovarselet, ble betalt av klagers ektefelle (samskyldner B) innen betalingsfristen i inkassovarselet. Innklagede sendte betalingsoppfordring til klager, for ubetalte utenrettslige omkostninger og renter, totalt kr 425,74.

Nemnda viste til sine uttalelser i sak 265-2015, der nemnda la til grunn at begge hjemmelshavere, i medhold av sin eierandel, er solidarisk ansvarlige for felleskostnader, og at fordringshaveren da kan forfølge hvem han/hun vil, for hele gjelden. Her hadde borettslaget valgt å forfølge mot begge solidarskyldnerne samtidig, hvilket solidaransvaret også gir anledning til. Nemnda fastholdt sin klare oppfatning om at Justisdepartementets prinsipputtalelse ikke fritar fordringshaver eller inkassator fra å bringe kravet til forfall mot hver og en av samskyldnerne, jf. inkassoloven § 9 første ledd bokstav a som uttrykkelig angir at inkassotiltak først kan iverksettes "etter kravets forfall". Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at kravet var brakt til forfall overfor begge samskyldnerne.

I nærværende sak var det dokumentert at faktura ble sendt klager (samskyldner A). Kravet ble således brakt til forfall overfor ham. Det var ikke brakt klarhet i om kravet var brakt til forfall overfor samskyldner B, men dette var etter nemndas syn uten betydning, idet B betalte fakturaen med renter og omkostninger uten innsigelse.

Klageren betalte ikke purregebyret da det forfalt til betaling, og han pliktet da å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader med å inndrive det slik det går frem av betalingsoppfordringen.

Selskapet ble gitt medhold. Du kan lese hele avgjørelsen her.